
ARBEIDSRETT — REGELVERKET ARBEIDSGIVERE MÅ KJENNE TIL
Innføring i norsk arbeidsrett for arbeidsgivere
Ansatte i Norge har sterk beskyttelse gjennom lovverket, og du som arbeidsgiver har et stort ansvar for å sikre at disse rettighetene blir ivaretatt.
Regelverket kan virke omfattende og krevende, men det er helt avgjørende at du gjør ting riktig fra begynnelsen. Feil og avvik kan får alvorlige konsekvenser, både økonomisk og rettslig.
Her får du en oversikt og veiledning i norsk arbeidsrett og hva du som arbeidsgiver er forpliktet til. Veiledningen er ment som generell informasjon og tar utgangspunkt i regelverket pr. mai 2025.
Det er viktig at du er klar over at reglene kan endre seg, derfor anbefaler vi at du søker profesjonell bistand og råd tilpasset din virksomhet.
Guider innen arbeidsrett du bør laste ned
Arbeidsgivers forpliktelser er mange. I denne guiden får du en oversikt over hvilke regler og forpliktelser du har ovenfor dine ansatte.
Hvilke regler og forpliktelser gjelder dersom du skal ansette utenlandske statsborgere?
Ansettelse, entreprise eller innleie?
å grunn av strenge reguleringer er det viktig at du vet forskjellen på de ulike måtene det kan tilbys arbeidstjenester på i det norske arbeidsmarkedet og hvordan du som arbeidsgiver skal forholde deg til de ulike tjenestene.
I hovedsak finnes det tre ulike former for å hente inn arbeidstjenester:
- Direkte ansettelse – De ansatte jobber direkte for og i selskapet ditt.
- Underentreprise – I dette oppsettet kjøper du en leveranse. Dette inkluderer som regel ansatte, utstyr, samt at leverandøren har ledelsen og ansvaret for resultatene. Denne ordningen gjelder vanligvis for spesifikke, avgrensede prosjekter.
- Innleie – Her leier du inn arbeidskraft, men du er ansvarlig for det endelige resultatet av arbeidet.
Regler om ansettelse av medarbeidere
I Norge er det innført strenge regler for bruk av bemanningsbyråer. For deg som arbeidsgiver betyr dette at innleie fra slike bedrifter kun er tillatt i enkelte situasjoner – for eksempel ved behov for en vikar som skal erstatte en konkret person.
I tillegg gjelder det egne begrensninger for enkelte bransjer og områder. Det er forbudt å benytte innleie fra bemanningsbyråer i byggebransjen i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold.
Unntak fra innleiereglene:
- Tidsbegrenset innleie av helsepersonell fra bemanningsbyråer for å sikre en smidig drift av helse- og omsorgstjenester i Norge.
- Innleie av rådgivere og konsulenter fra bemanningsbyråer med spesialisert kunnskap og ekspertise som skal jobbe på spesifikke prosjekter.
- FAST VS. MIDLERTIDIG
- INNLEIE
- UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT
FAST ELLER MIDLERTIDIG ANSETTELSE
Ved ansettelse av arbeidstakere, må du velge mellom fast eller midlertidig ansettelse.
- Fast ansettelse: Dette er hovedregelen etter norsk rett, der ansettelseskontrakt løper på ubestemt tid.
- Midlertidig ansettelse: Dersom du ønsker å tilby ansettelse som varer i en begrenset periode, må arbeidets art falle inn under en av følgende kategorier:
- Oppgaver av midlertidig karakter
- Fungere som midlertidig vikar for noen
- Stilingen er utformet for praktikanter
- Roller knyttet til arbeidsmarkedstiltak under tilsyn, eller i samarbeid med NAV
- Jobber for idrettsutøvere, trenere, dommere and andre roller i organisert idrett
INNLEIE FRA SELVSTENDIGE OPPDRAGSTAKERE OG VANLIGE BEDRIFTER
Innleie fra en bedrift som ikke primært fungerer som et bemanningsbyrå er tillatt når:
-
Utleier ansetter den innleide medarbeideren fast.
-
Innleien er innenfor samme fagområde og hovedbeskjeftigelse som hos utleiebedriften.
-
Innleietjenestene ikke overstiger mer enn 50% av den faste arbeidsstokken i utleiebedriften.
-
Innleiebedriften rådfører seg med de ansattes representanter for de mest berørte arbeidstakergruppene før de iverksetter.
Dersom innleie utgjør mer enn 10 % av den totale arbeidsstyrken i bedriften, må det inngås en skriftelig avtale med tillitsvalgte for de mest berørte arbeidstakergruppene. Dette kravet gjelder ikke dersom det er snakk om innleie av tre personer eller færre, eller dersom innleien varer i mer enn ett år. Kravet gjelder ikke dersom innleien skjer internt i samme konsern.
ANSETTELSE AV UTENLANDSKE STATSBORGERE
Når du ansetter personer fra utlandet, er det viktig å sikre at de har lovlig rett til å arbeide i Norge. Hvilke krav som gjelder, avhenger av hvilket land personen kommer fra:
- Nordiske statsborgere (Sverige, Danmark, Island og Finland): Kan jobbe i Norge uten å registrere seg hos politiet.
- EU/EØS-borgere: Må registrere seg hos politiet senest tre måneder etter ankomst. Dersom de planlegger å oppholde seg i Norge i mer enn seks måneder, må flytting meldes innen åtte dager etter ankomst.
- Statsborgere utenfor EU/EØS: Må søke om oppholdstillatelse før de kan begynne å jobbe i Norge.
Viktig: Uavhengig av nasjonalitet må alle utenlandske statsborgere som skal jobbe på fastlands-Norge, gjennomføre ID-kontroll ved ankomst.
Les også: 9 punkter ved ansettelse av utenlandsk arbeidskraft

Rettferdig ansettelse og ansettelseskontrakter
Som arbeidsgiver står du fritt til å velge hvem du vil ansette, men det finnes klare regler som forbyr diskriminering. Reglene gjelder i alle faser av ansettelsesforholdet – fra utlysning og rekruttering til ansettelse og oppsigelse.
Les også: Tydelige krav til ansettelseskontrakter i AML
Du har ikke lov til å forskjellsbehandle søkere på grunnlag av:
- Kjønn
- Graviditet eller foreldrepermisjon
- Omsorgsansvar
- Etnisitet, religion eller livssyn
- Funksjonsnedsettelse
- Seksuell orientering
- Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
- Alder
- Politisk syn
- Medlemskap i fagforening
Arbeidstid i Norge
Arbeidstid defineres som den tiden den ansatte er tilgjengelig for deg. Både du og dine ansatte må være enige om arbeidstiden, og det bør fremgå i arbeidsavtalen.
Det er to typer arbeidstid:
-
Ordinær arbeidstid: Den vanlige arbeidstiden, vanligvis begrenset til 40 timer per uke eller 9 timer i løpet av 24 timer.
-
Uregelmessig arbeidstid omfatter ukonvensjonelle arbeidstidsordninger som døgnkontinuerlig skift, søndags- og helgedagsarbeid samt nattarbeid. Den maksimale arbeidstiden er 9 timer i løpet av 24 timer og 38 timer per uke. For ansatte som jobber under jord eller i kontinuerlig skiftordning, er grensen 36 timer per uke.
- 01 OVERTID
- 02 ARBEID PÅ SØNDAG
- 03 NATTARBEID
- 04 FRITID
HVA ANSES SOM OVERTIDSARBEID?
Arbeidstimer utover normal arbeidstid er overtid. Overtid skal ikke være vanlig praksis, men ekstraordinært og ved midlertidig behov.
Les også: Dette er reglene for arbeidstid og beregning av overtid
HVA ER REGLENE FOR Å JOBBE PÅ SØNDAGER?
Søndagsarbeid er som hovedregel forbudt, men det finnes unntak. Ansatte kan jobbe på søndager dersom det er nødvendig, gitt arbeidets art. Typiske eksempler er innen helsevesenet, varehandel eller transport. I slike tilfeller må arbeidsgiver gi kompensasjon eller avspasering, i tråd med tariffavtaler eller individuelle arbeidskontrakter. Søndagsarbeid bør begrenses til unntakstilfeller og ikke være en fast ordning.
HVA ER REGLENE FOR NATTARBEID?
ARBEIDSFRI OG FRITID
Ansatte har rett til minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. I tillegg skal de ansatte ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av 7 dager.
Dette er reglene for minstelønn
Norge har ingen universell minstelønn. I stedet er det fastsatt spesifikke minstelønnssatser i enkelte bransjer for å sikre at arbeidstakere ikke får lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som er vanlig i Norge.
Minstelønnspraksis er utbredt i følgende bransjer:
- Byggebransjen
- Rengjøring
- Overnatting og servering
- Skips- og verftsindustri
- Jordbruk og gartneri
- Fiskeindustrien
- Elektrobransjen
- Godstransport på vei
- Passasjertransport med buss eller turbil
Ferie og utbetaling av feriepenger
Ansatte som begynner i jobben innen 30. september i ferieåret, har rett til 4 uker og 1 dag (25 virkedager) ferie. Enkelte arbeidsgivere har imidlertid tariffavtaler som gir rett til 5 uker ferie.
De som begynner etter 30. september, har rett til 6 virkedager ferie.
Hvis en ansatt ikke har opptjent feriepenger fra året før, kan vedkommende velge å avstå fra ferie det året. Dersom arbeidstakeren har rett på feriepenger, plikter arbeidsgiveren å sørge for at ferien tas ut.
Feriepenger omfatter flere typer godtgjørelse knyttet til en ansatts inntekt, som vanlig lønn, overtid og andre tillegg. Feriepengene utbetales vanligvis i juni og erstatter den vanlige lønnen for månedslønnede arbeidstakere, mens timelønnede får både timelønn og feriepenger.
Feriepengene beregnes ut fra inntekten året før. Minimumssatsen er 10,2 % for dem som har rett til 4 ukers ferie, og 12 % for dem som har rett til 5 uker.
Les også: Har din virksomhet kontroll på utbetaling av feriepenger?
Lønn på røde dager
Ansatte som jobber på helligdager har som regel rett på ekstra kompensasjon. Mange tariffavtaler gir 100 % lønnstillegg (dobbelt lønn) for arbeid på helligdager, men satsene kan variere avhengig av bransje og avtaler med arbeidsgiver.
Ansatte med månedslønn får vanlig lønn på helligdager, selv om de ikke jobber.
Timelønnede som skulle hatt vakt, men ikke jobber på grunn av en helligdag, har likevel rett på lønn for den dagen.
Når har arbeidstaker rett til sykepenger?
Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å betale lønn til en ansatt som blir syk de første 16 dagene. Dersom sykefraværet varer lenger, overtar som regel NAV (Arbeids- og velferdsetaten) ansvaret for utbetaling av sykepenger.
Videre finnes det også bestemmelser som omhandler gjentagende sykdom i løpet av en kort periode.
For at en ansatt skal ha rett på sykepenger, må visse vilkår være oppfylt:
- Den ansatte må være reelt syk eller skadet.
- Medlem i det norske trygdesystemet er obligatorisk.
- Den ansatte må være sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver i minst 4 uker rett før sykdomsutbrudd.
- Det må foreligge et påviselig inntektstap som følge av sykdommen.
- Arbeidsgiver skal varsles om den ansattes sykdom eller skade.

Yrkesskadeforsikring
Alle arbeidsgivere er lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, uavhengig av stillingsprosent. Det eneste unntaket gjelder ansatte med A1-status.
Forsikringen dekker skader og sykdommer som oppstår i arbeidstiden, eller som er direkte knyttet til arbeidsforholdet.
Dersom du unnlater å etablere yrkesskadeforsikring, risikerer du betydelige erstatningskostnader dersom en ansatt skulle bli skadet eller syk som følge av arbeidsrelaterte hendelser.
Arbeidsgiveravgift til folketrygden
Alle arbeidsgivere i Norge er forpliktet til å betale arbeidsgiveravgift til Skatteetaten. Dette er en skatt som betales på vegne av de ansatte, og som samtidig fungerer som en økonomisk bærebjelke i den norske folketrygden.
Ved innbetaling skal du slå sammen de innrapporterte beløpene fra A-meldingene for de to kalendermånedene som inngår i perioden.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Som arbeidsgiver er du pålagt å opprette en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) for ansatte som er medlem av den norske folketrygden.
Du må inngå avtale med en godkjent pensjonsleverandør innen seks måneder etter at en ansatt er blitt omfattet av ordningen. Innbetalingen til pensjonen skal utgjøre minst 2 % av den ansattes lønn.
Dersom du ikke overholder OTP-plikten, kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser for deg som arbeidsgiver.
For arbeidsgivere som har utenlandske pensjonsordninger, er det Finanstilsynet som har myndighet til å vurdere om pensjonsavtalen oppfyller kravene i den norske OTP-loven.
Kravet til obligatorisk tjenestepensjon utløses når du som arbeidsgiver oppfyller minst ett av følgende kriterier:
- Virksomheten din sysselsetter minst to personer med arbeidstid og lønn på 75 % eller mer av en fulltidsstilling.
- Virksomheten har én ansatt uten eiendeler, hvis arbeid og lønn tilsvarer heltidsekvivalent på 75 % eller mer.
- Virksomheten har flere ansatte, som hver har en arbeidstid og lønn som tilsvarer minst 20 % av en fulltidsstilling. Til sammen tilsvarer deres innsats minst to fulltidsstillinger.
Ansattes skattekort
Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å trekke skatt fra dine ansattes lønn i henhold til opplysningene på skattekortet, og for å betale denne skatten til Skatteetaten.
Kildeskattesatsen varierer mellom 17,1 % og 50 %, og du får tilgang til skattekortene via Altinn.
Ved innbetaling av skatt til Skatteetaten skal du summere de innrapporterte beløpene fra A-meldingene for de to aktuelle kalendermånedene i perioden.
Dersom du har utenlandske ansatte som ikke har gjennomført den påkrevde ID-kontrollen, vil de ikke få tildelt skattekort. I slike tilfeller må du trekke kildeskatt med den maksimale satsen på 50 %.
Hvorfor HMS kort?
Et HMS-kort er et identitetskort som inneholder informasjon om både arbeidstakeren og arbeidsgiveren.
Alle personer – både norske og utenlandske arbeidstakere – som jobber innen bygg, anlegg eller renhold, må ha et gyldig HMS-kort (Helse, Miljø og Sikkerhet).
Som arbeidsgiver er du pliktig til å sørge for at alle arbeidstakere som omfattes av ordningen, har gyldig HMS-kort. Dersom du ikke oppfyllere kravene, kan du få konsekvenser.
Hva er en A-melding og hvordan innrapporteres dette?
A-meldingen er en månedlig rapportering fra arbeidsgivere til flere norske myndigheter, inkludert NAV, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Skatteetaten.
Dersom du har ansatte eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser, må du rapportere dette gjennom A-ordningen ved å sende inn en A-melding. Rapporten inneholder opplysninger om inntekt, arbeidsforhold, forskuddsskatt for den ansatte, samt arbeidsgiverens selskaps- og finansskatt. Den kan sendes inn enten ved direkte registrering i Altinn (skjema A01), eller via et lønnssystem som er integrert med Altinn.
Arbeidsforhold skal rapporteres månedlig frem til måneden etter at den ansatte har sluttet i virksomheten.

Arbeidsgivere skal sørge for et trygt og god arbeidsmiljø
Som arbeidsgiver må du sørge for et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø (HMS) ved å håndtere både fysiske og psykososiale risikofaktorer.
Arbeidsoppgaver skal organiseres slik at skader og sykdom forebygges, og de ansatte skal få nødvendig opplæring og involveres i planleggingen av sikkerheten.
Du må også beskytte arbeidstakere mot trakassering, vold og farlige forhold, og sørge for at arbeidsplassen oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet.
Du har også ansvar for å dokumentere arbeidsrelaterte skader, registrere sykdommer som kan knyttes til arbeidsmiljøet, og varsle Arbeidstilsynet og lokalt politi umiddelbart ved alvorlige skader eller dødsfall – med skriftlig bekreftelse i etterkant.
Dersom du tilbyr innkvartering, må den være godt vedlikeholdt, og de ansatte skal involveres i utformingen av reglene som gjelder for boforholdene.
- 01 BEDRIFTSHELSETJENESTE
- 02 VERNEOMBUD
- 03 AMU
- 04 INFORMERE & DRØFTE
- 05 INTERN VARSLING
- 06 INTERN KONTROLL
PLIKT TIL Å ENGASJERE BEDRIFTSHELSETJENESTE
- Dersom det kreves av myndighetene eller av arbeidets art, må du knytte bedriften til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet. Dette er særlig viktig i risikoutsatte bransjer som bygg og anlegg, helsevesen, transport og industri.
- Bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgivere, arbeidstakere og verneombud med å skape et trygt arbeidsmiljø og fremme god arbeidshelse.
PLIKTEN TIL Å HA VERNEOMBUD
- Alle arbeidsgivere må utpeke et verneombud, som velges av de ansatte.
- Dersom virksomheten har færre enn fem ansatte, kan man avtale en alternativ ordning – for eksempel å ikke ha verneombud – så lenge dette dokumenteres skriftlig.
- Antallet verneombud avhenger av faktorer som virksomhetens størrelse, arbeidsforhold og risikonivå.
- Verneombudet har en nøkkelrolle som bindeledd mellom ansatte og arbeidsgiver, bidrar til et aktivt HMS-arbeid, og sikrer de ansattes rett til medvirkning i spørsmål som gjelder helse, miljø og sikkerhet.
Les også: Når må en bedrift ha verneombud?
PLIKTEN TIL Å HA ET ARBEIDSMILJØUTVALG
- Virksomheter med minst 30 ansatte skal opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU), som består av representanter fra arbeidsgiver, arbeidstakere og eventuelt bedriftshelsetjenesten.
- Hovedformålet med utvalget er å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. AMU skal bidra aktivt i arbeidet med sikkerhetstiltak, miljøforbedringer og oppfølging av de ansattes trivsel og helse.
- Medlemmene i arbeidsmiljøutvalget skal kunngjøres offentlig gjennom oppslag på arbeidsplassen.
PLIKTEN TIL Å INFORMERE OG DRØFTE
- I virksomheter med minst 50 ansatte plikter arbeidsgiver å informere og drøfte viktige forhold knyttet til arbeidsmiljøet, inkludert virksomhetens drift, økonomiske situasjon og bemanningsforhold. Slike drøftinger skal skje i samarbeid med de ansattes tillitsvalgte.
- Ved behov kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og rådgivere taushetsplikt, også etter at vervet er avsluttet. I særlige tilfeller kan arbeidsgiver unnlate å gi informasjon dersom det kan skade virksomheten.
- For konsern med minst 50 ansatte skal morselskapet etablere rammer for samarbeid og informasjonsutveksling mellom selskapene og deres ansatte, i samråd med tillitsvalgte eller fagforeninger.
PLIKTEN TIL Å HA RUTINER FOR INTERN VARSLING
- I Norge har alle ansatte rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
- Du som arbeidsgiver har ansvar for å etablere tydelige rutiner for intern varsling. Slike forhold kan omfatte lovbrudd, brudd på virksomhetens etiske retningslinjer eller brudd på allment aksepterte etiske normer i samfunnet.
Les også: Har du som arbeidsgiver gode nok varslingsrutiner?
RUTINER FOR INTERN KONTROLL
I Norge finnes det ikke spesifikke lovpålagte internkontrolltiltak, men arbeidsgivere kan gjennomføre tiltak som for eksempel alkoholtesting ved mistanke om ruspåvirkning. Slike tiltak må være saklig begrunnet i virksomhetens behov og ikke medføre urimelig belastning for de ansatte.
Før tiltak iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte behovet og utformingen med de ansattes tillitsvalgte, samt informere de berørte om formål, gjennomføring, konsekvenser og varighet. Kontrolltiltak skal også jevnlig vurderes i samarbeid med tillitsvalgte.
Norsk arbeidsrett ved permitteringer og oppsigelser
I Norge er avslutning av et arbeidsforhold strengt regulert gjennom arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiver plikter å følge bestemte prosesser for å sikre lovlig behandling.
Dette gjelder blant annet midlertidige permitteringer, oppsigelser på grunn av overtallighet, avskjed uten oppsigelsestid, samt opphør av arbeidsforhold av andre årsaker – som virksomhetsnedleggelse eller forhold knyttet til den ansattes arbeidsprestasjoner.
Det er viktig at du forstår og følger disse reglene nøye for å unngå sanksjoner og for å sikre en rettferdig behandling av dine ansatte ved avslutning av arbeidsforhold.
- 01 MIDLERTIDIG PERMITTERING
- 02 OPPSIGELSER
ARBEIDSGIVERS PLIKTER VED PERMITTERING
Midlertidige permitteringer kan benyttes ved midlertidige utfordringer, som for eksempel ordremangel, ulykker eller naturkatastrofer som fører til redusert drift eller stans i virksomheten.
Permitteringer skal være kortvarige, og ansatte kan permitteres uten lønn i inntil 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. Før permittering iverksettes, må arbeidstakerne få minst 14 dagers varsel – med mindre situasjonen er uforutsett, da kan varslingsfristen være så kort som to kalenderdager.
Arbeidsgiver er forpliktet til å betale lønn de første 15 dagene av permitteringsperioden. Deretter kan arbeidstakeren ha rett til dagpenger gjennom folketrygden.
Les også: Regler for permittering—Dette må arbeidsgiver vite
NEDBEMANNING, OPPSIGELSE OG OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD
Dersom du må si opp ansatte på grunn av økonomiske utfordringer, omorganisering eller forhold knyttet til den ansatte, må det foreligge saklig grunnlag for oppsigelsen.
Arbeidsgiver må følge de riktige prosedyrene i henhold til kapittel 15 i arbeidsmiljøloven. Dette innebærer blant annet gjennomføring av drøftelsesmøte, innhente korrekt dokumentasjon og overholdele oppsigelsesfrister. Manglende etterlevelse av reglene kan føre til alvorlige sanksjoner og rettslige konsekvenser for arbeidsgiver.
Les også: Nedbemanningsprosessen fra A-Å

Trenger du bistand med arbeidsrettslige spørsmål?
Magnus Legal er et forretningsjuridisk advokatfirma som spesialiserer seg på å bistå norske og utenlandske selskaper med deres drift i Norge.
Arbeidsrett er ett av våre kjerneområder, og vårt team av erfarne advokater i arbeidsrett tilbyr helhetlig bistand til virksomheter i alle arbeidsrettslige spørsmål – fra ansettelse til oppsigelse.
Arbeidsretten sikrer ansattes rettigheter, fremmer etisk forretningspraksis og bidrar til at arbeidsgivere unngår feil som kan medføre dyre bøter og rettslige konflikter.
Hvis du ønsker å diskutere hvordan arbeidsretten praktiseres i din virksomhet, eller har spørsmål knyttet til dette, er du velkommen til å kontakte oss.